Del 2: Seksuell aktivitet, roller og rutiner

Forberedelser før kursstart som må gjøres før del 2

Før del 2 skal deltakerne ha lest artikler og kronikker, samt sett på noe av de supplerende videoene:

Forberedelse:

Supplement videoer (frivillig) modul 2:

All About Occupation: Sexuality as an Occupation

OT And Its Role In Addressing S*xual Dysfunction

Living with a Spinal Cord Injury: Sexual Intimacy

Sex and sexuality following a brain injury

I Love You, Don’t Touch Me: Sex and Sensory Processing Disorder – Samantha

Spinal Cord Injuries & Sexuality: Tips from an OT & Sexologist

Litteratur/kilder:

Hjemmeoppgave 1:

Last ned OPISI, og les gjennom veilederen for dette dokumentet (teorien). Dette vil være viktig for å forstå og jobbe videre med neste oppgave.

Hjemmeoppgave 2:

• Bruk et kasus fra en tidligere arbeidssituasjon, der du har tematisert seksualitet. Hvis du ikke har et kasus, kan du bruke et kasus som vi har laget (se vedlegg i denne modulen). Hvis du ønsker, kan du også be en pasient/bruker fylle den ut i forbindelse med en arbeidsrelatert intervensjon. Det er i så fall viktig at det er relevant for pasientens/brukerens rehabilitering, og at du ikke deler sensitiv informasjon med din gruppe. Hensikten er for deg å se hvilken effekt din tillatelse har i terapeutisk kontakt, og hvordan sjekklisten åpner opp for å snakke om tema. Dersom du bruker kasus, må du forestille deg ulike utfordringer, muligheter og «skruballer».
• Hvis du har gjort noe for å adressere et sexologisk problem, reflekter over hvilke referanserammer du har brukt for å avhjelpe problemet? (biomekanisk, rehabiliterende, kompenserende).
• Hva er svakhetene/styrkene med de(n) ulike referanserammene?

Kasus 1: Multitraume (Brannskade)

• Trygve er en mann i slutten av 50 årene, som har pådratt seg en brannskade. Han har pga. skaden fått nedsatt håndfunksjon, som skaper utfordringer i hverdagen med hans partner.
• Han bruker sterke smertestillende, og har begynt på antidepressiva.
• Trygve er gift med Geir, som du har møtt og snakket litt med. Geir har ymtet til at Trygve har trukket seg litt unna.
• Du gir tillatelse gjennom OPISI, og får viktig informasjon. OPISI viser utfordringer med manuell stimulering, seksuell flyt og tenning.
• Trygve ønsker å snakke med sexolog, men etterspør konkret hjelp fra deg som ergoterapeut. Han vil ha hjelp med sine aktivitetsutfordringer. Hvordan går du frem med å hjelpe Trygve?

Kasus 2: Nevrologiske skader (Ryggmargsskade)

• Nils er en enslig mann i slutten av 20 årene som pådro seg en inkomplett ryggmargsskade i C7 nivå
• Han er i en tidlig fase av sin rehabilitering, men har ymtet til sin seksualitet i forbindelse med kateterisering
• Han har betrodd seg til deg, og fortalt deg at han møtte en ung kvinne like før skaden, men at de ikke er «sammen».
• Du gir tillatelse gjennom OPISI, som viser behov for informasjon om seksuell respons og seksuell helse.
• Han ønsker å snakke med noen om ereksjon og fertilitet. Hva gjør du som ergoterapeut førdu henviser videre til sykepleier, lege, sexolog osv.?

Kasus 3: Nevrodegenerative lidelser (Alzheimer, Parkinson etc.)

• Gøril og Preben møttes har vært lykkelig gift i 45 år, og har voksne barn. De skal bli besteforeldre om kort tid.
• Preben fikk påvist Parkinsonisme for 10 år siden, og har vært plaget med smerter, utmattelse, redusert ansiktsmimikk og rigide bevegelsesmønstre.
• Pårørende har tatt kontakt med bydel/kommuneergoterapeut for å kartlegge bolig, og iverksette tiltak slik at Preben kan bo hjemme lengst mulig.
• Preben opplever at sykdommen progredierer raskt, og ymter til at Gøril må «finne seg en ny mann»
• Det fremkommer ikke i henvisningen at de har behov for sexologisk rådgivning. Du gir tillatelse gjennom OPISI, som viser behov for mer informasjon om og utforskning av emosjonell og fysisk nærhet til sin partner
• Gøril gir uttrykk for at hun savner intimiteti hverdagen med sin partner. Hva gjør du som ergoterapeut før du henviser videre?

Kasus 4: Bindevevssykdom (Hypermobilitet etc.)

• Carla ble nylig diagnostisert med en alvorlig grad av hypermobilitetssyndrom, såkalt Ehler Danlos (ED). Hun er bifil og har etnisk minoritetsbakgrunn
• Hun har bevegelige ledd og silkemyk hud, men hun plages samtidig med blodtrykksfall/PoTS, smerter og IBS.
• Kathrine kommer i kontakt med deg som ergoterapeut, på grunn av oppfølging knyttet til aktivitetsbalanse og leddvernsteknikker.
• Når dere snakker om leddvern, spøker Kathrine med at hun kan innta alle mulige stillinger i sengen.
• Du gir tillatelse gjennom OPISI, som viser behov for mer informasjon om og utforskning av de praktiske aspektene av seksualiteten

• Hun har stor glede av sin seksualitet, men er bekymret for at store endringer i seksuell aktivitet kan påvirke hennes samliv. Hva gjør du før du henviser videre til sexolog?

Kasus 5: Psykisk helse (angst, depresjon etc.)

• Emilie er en 25 år gammel transkvinne som er innlagt på døgnpoliklinikk ved DPS, der du jobber som ergoterapeut.
• Hun er innlagt pga. uttalte utfordringer knyttet til angst og nedstemthet, men har også noen sosiale sårbarhetsfaktorer knyttet til sin transidentitet.
• Du forstår de psykiske plagene som reaksjoner mot minoritetsstress, og ikke iboende egenskaper ved et transtalent.
• Ergoterapifaglig kartlegging viser flere interessante funn: et uttynnet nettverk, arbeidsledighet over flere år, og at hun er bosatt i et belastet område av Oslo, der hun ikke kan være seg selv fullt ut.
• Hun følges opp av psykiater med medisiner og samtaler, men har aldri opplevd å komme i en horisontal samtale med noen, om tema som kjønnstilhørighet ogseksuell identitet.
• Du gir tillatelse gjennom OPISI, som viser behov for mer informasjon om og utforskning av seksuelt uttrykk og seksuell selvoppfatning.
• Hva gjør du som ergoterapeut før du henviser henne til sexologisk rådgivning ved sex og samfunn? Hvordan kan du diskutere dette i tverrfaglige møter på DPS?