Ansatte setter pasientene foran seg selv
På Unio-konferansen i dag kunne SINTEF presentere funn fra en stor medlemsundersøkelse. Denne viser hva store, emosjonelle belastninger på jobben, gjør med dem. Fra talerstolen kommenterte forbundsleder Tove Holst Skyer funnene. Les mer om rapporten og se presentasjonen av funnene.
Over 7500 sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere eller fysioterapeuter har i en helt ny forskningsrapport svart på hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben. Halvparten oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
– Ergoterapeuter har ikke vært blant de undersøkte profesjonene i SINTEF sitt arbeid, men jeg opplever overføringsverdien som stor, sa forbundsleder Tove Holst Skyer da hun kommenterte undersøkelsen fra talerstolen på Unio-konferansen på Sundvollen i dag. Mange funn kjenner vi oss igjen i, og noen funn har utløst refleksjoner om sammenhenger med det vi allerede vet om våre medlemmers arbeidshverdag.
Unio: Ansatte i flere yrker setter barn, elever og pasienter foran seg selv
Rapporten ble presentert på Unio-konferansen i dag
Se presentasjonen av SINTEF-rapporten på Unio-konferansen tirsdag formiddag.
Undersøkelse som er et godt utgangspunkt for gode faglige diskusjoner
Denne rapporten er viktig fordi den retter oppmerksomhet mot et forsømt område.
– Det trengs endringer som kan gi et mer bærekraftig arbeidsliv. Jeg er også glad for å ha fått et veldig godt utgangspunkt for gode, faglige diskusjoner i eget forbund, sier forbundslederen forhåpningsfullt.
Les mer om Unios arbeid med fremtidens arbeidsmijø
Høye belastninger og manglende strukturer for å håndtere disse
Når man opplever høy arbeidsbelastning kombinert med emosjonell belastning, og det mangler strukturer for å fange opp og følge opp utfordringene, blir det fort veldig krevende å stå i yrket. Noe også SINTEF-undersøkelsen viser.
Undersøkelsen viser at opplevelsen av å ikke strekke til, er blant topp tre av de mest belastende situasjonene Unio-medlemmene opplever.
– Her kjenner vi oss definitivt igjen i. Ergoterapeuter har i stor grad kontinuerlig press fra ventelister i kommunene og fristbrudd i sykehusene, fortalte forbundslederen til lyttende Unio-kollegaer. Innbyggerne får ofte ikke ergoterapi til rett tid, og våre medlemmer ser konsekvensene det medfører for den enkelte bruker og de pårørende. Funksjon kan gå tapt, hjelpebehovet kan bli større, og livskvaliteten reduseres.
Harmonerer med medlemsundersøkelsen vår
I vår siste medlemsundersøkelse, svarte 80% at de opplever arbeidsbelastningen som høy eller for høy. 31% oppgav å ikke få utført tildelte arbeidsoppgaver til rett tid. Likevel oppgir våre medlemmer, i stor grad, at de er fornøyde.
– Det er verdt noen refleksjoner, og jeg tror dette kan henge sammen med at de fleste finner det svært meningsfullt å være ergoterapeut. Vi tar utgangspunkt i det som er viktig for den enkelte, og vi fokuserer på tiltak som bidrar til mestring, selvstendighet og deltakelse, kommenterte Tove.
Gir faglig autonomi større belastninger?
Mange ergoterapeuter arbeider med veldig høy grad av faglig autonomi, som jo er viktig for motivasjon og trivsel i jobben. Derfor mente Tove at det var interessant at fysioterapeutene i undersøkelsen ligger høyere på «opplevelse av dårlig samvittighet» og «følelse av utilstrekkelighet».
– Det er nærliggende å tenke at dette henger sammen med autonomien. Fordi man jobber veldig selvstendig, opplever mange også et personlig ansvar for for eksempel ventelister. Blant våre medlemmer er det en kjent årsak til dårlig samvittighet, kunne Tove fortelle.
Sammenlignet med mange andre europeiske land har Norge en nokså høy andel sysselsatte som oppgir at de i stor grad kan bestemme både rekkefølgen og innholdet i arbeidsoppgavene sine.
SSB lanserte tirsdag tall som bekrefter dette.
Gir kjernekompetansen vår lavere sykefravær?
I Helsepersonellkommisjonens rapport, vises det til tall over legemeldt sykefravær i kommunale helse- og omsorgstjenester. Der ligger ergoterapeuter lavere enn snittet for helsepersonell.
Det er fristende å anta at det har sammenheng med kjernekompetansen vår, og at vi er en av profesjonene som jobber aller mest med fagområdet arbeidshelse. Vi er eksperter på å se person, arbeidsoppgaver og omgivelser i sammenheng. Vi har også mye kunnskap om aktivitetsbalanse, som er avgjørende når belastningen er høy.
– Totalen av aktiviteter og oppgaver må være bærekraftig over tid. Så, kanskje påvirker profesjonskompetansen hvordan man selv håndterer krav og belastning i jobbhverdagen, undret forbundsleder Tove Holst Skyer?