Samtalen

Samtalen

Samtaler med pasienter og pårørende bør preges av en sunn nysgjerrighet for menneskelig aktivitetsmangfold. Som ergoterapeuter kan du f.eks. prøve å si noe som:

• «Jeg opptatt av hvilke aktiviteter som er viktige for deg – aktiviteter som du vil, bør og må gjøre. Det er veldig mange som lurer på hvordan de skal fortsette å være intime med sine partnere, ivareta sine roller som foreldre, eller om de kan få barn på sikt.»
• «Våre aktiviteter gir oss en opplevelse av hvem vi er, og hva som er viktig for oss. Det er veldig vanlig å ha behov for fysisk nærhet, bekreftelse, nytelse og kroppslig glede. Er dette noe du har tenkt på etter at du fikk (sykdom/skade)?»

Frasene viser viktigheten av å integrere seksualitet og kjønn, som en naturlig del av ergoterapitjenesten. De viser også hvor selvfølgelige seksuelle aktiviteter er for helse og livskvalitet.

For det er viktig å kunne snakke om seksualitet på en selvfølgelig måte. Det er ikke anbefalt å presentere det som «ekstraordinært» tema mot slutten av timen. Dersom pasienten tar sjansen på å snakke om sin seksualitet og kjønnsidentitet, må du huske at det betyr noe at du blir valgt! En prematur henvisning kan være ødeleggende for alliansen, og skape en negativ følelsesmessig erfaring hos både pasient og terapeut.

Eksempel

Her er et eksempel på en sexpositiv og fremoverlent ergoterapeut, som snakker om seksualitet på en selvfølgelig måte:

• «Rullestolen du prøvde under permisjonen har en maksvekt på 120 kg»
  • Da er jeg godt innenfor med mine 85 kg ..
• «Med mindre du kanskje har tenkt å ha sex i den, for det vet vi mange gjør..»
  • Seriøst?
• «Jaja! Denne stolen innehar funksjoner som gjør deg horisontal på null komma niks!»
  • Nice!
• «Ja. Vi vet også at noen har barn som sitter i fanget når de kjører»
  • Barn? Kan jeg få barn?
• «Absolutt! Dine svømmere kommer i mål, men de svømmer ikke like fort»
  • Hvordan får jeg fart på dem?
• «En Ferticare vibrator fra Quintet kan gi nok stimuli når den administreres riktig»
  • En hva for noe?
• «Det er et seksualteknisk hjelpemiddel som jeg søke på sammen med lege/sexolog!»

Aktivitetsmetafor

Ettersom ergoterapeuter er opptatt av aktiviteter, kan vi bruke et aktivitetsmetafor for å forstå viktigheten av å møte folk på en positiv og bekreftende måte.

Kukimunnjaro (6900 m.o.h.)

Se for deg en situasjon der en turist reiser til et fremmed land, der hen ønsker å bestige et stort og skremmende fjell. Turisten har behov for veiledning av noen som er kjent i dette landskapet, en såkalt «sherpa». Sherpaer har en viktig funksjon i turistenes utforskning av fjellet. Ikke alle turister ønsker å klatre helt opp til toppen, de fleste trives faktisk best på de første basene. Men enkelte har et talent og behov for å komme seg helt til toppen. Men desto større talent og ønske om å klatre, desto mer krevende er det for sherpaen.

• Den første basen er tillatelse: Flertallet har glede av å bli møtt med positiv bekreftelse for sitt klatretalent.
• Den andre basen er avgrenset informasjon: Mange kan ha glede av å reflektere over sine klatreferdigheter, uten ambisjoner om å klatre til toppen.
• Den tredje basen er spesifikke forslag: Klatretalent som ikke lar seg fortrenge vil ha behov for en erfaren sherpa.
• Den fjerde og siste basen er intensiv terapi: Svært få mennesker har et stort nok talent til å ta dem til toppen, og sherpaen må henvise dem videre til en som tåler høyden talentet krever.

Klatring er et aktivitetsmetafor for seksuell aktivitet, der turisten er pasienten og sherpaen er terapeuten. Fjellet er behandlingslinjen, og talentet det snakkes om er personens kapasitet for nytelse. Metaforen viser også hvordan et ytterst fåtall av pasienter vil ha behov for spesialisert sexologisk rådgivning. Vi håper at du med denne metaforen kan senke skuldrene, og tørre å ta praten. Det kan være lurt å henvise til neste sherpa når dine egne talent ikke samsvarer med pasientens.

Når du skal ut og klatre må du ikke glemme sex-vettreglene…

Sex-vett reglene

1. Planlegg samtalen, og journalfør det du skal tematisere
2. Tilpass samtalen etter faglig evne og personlige forhold
3. Ta hensyn til skiftende stemningsleier
4. Vær forberedt på avvisning og avfeiing – men tør å komme på sporet igjen
5. Ta med anatomiske modeller og illustrasjoner
6. Trygge veivalg kan bli farlige fallgruver
7. Bruk PLISSIT modellen
8. Gå ikke tilbake på dine løfter
9. Pass på deg selv, og søk rådgivning om nødvendig

Generelle råd

Utover dette er det viktig å ta hensyn til:

• Språket: Tilpass språket til personen foran deg – bruk ord som du vet pasienten kan forstå.
• Normer: Bruk et inkluderende språk, eksempelvis hen og partner – Unngå cis-heteronormative begreper som kone og ektemann.
• Kroppsspråk: Tenk over hva du formidler med kroppsspråket ditt.
• Spørsmål: Finn en god balanse mellom åpne og lukkede spørsmål
• Stillhet: Frykt ikke pauser! ikke vær redd for at det blir pauser, det kan noen ganger være nødvendig for å få samtalen til å gå videre.