Til tross for manglende kursendring, er elementer i Statsbudsjettet i tråd med våre forslag

I år har regjeringen kommet med mange gode perspektiver og intensjoner. Blant annet «Folkehelsemeldinga» og «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime».
– Jeg hadde derfor forventet en tydelig satsning på forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende innsats i dette budsjettforslaget, sier en skuffet forbundsleder.

Handlingsregel for bærekraftige helsetjenester

For å få til en slik dreining mener Tove Holst Skyer at regjeringen bør lage seg en handlingsregel for bærekraftige helsetjenester. Dette i tillegg til den eksisterende handlingsregelen for bruk av oljepenger.

– For hver milliard som budsjetteres til omsorgsplasser, bør det budsjetteres like mye til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende innsats.

Forbundsleder Tove Holst Skyer

Langsiktig og bærekraftig perspektiv

– Bare slik kan vi bevege oss i en bærekraftig retning, hvor vi gjør mer av det som utløser innbyggernes ressurser og som samtidig lønner seg i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, sier forbundslederen.

Dette vil dempe behovet for de langvarige og mer ressurskrevende tjenestene. Tjenester som utløser mestring og deltakelse må bli en bærebjelke i helsetjenestene.
– De 3 milliardene som nå foreslås til investeringstilskudd til 1500 heldøgns omsorgsplasser burde vært matchet med 3 milliarder til tiltak som fremmer helse, forebygger og legger til rette for mestring, selvstendighet og deltakelse, utfordrer forbundslederen.  

Også positive punkter i budsjettforslaget

Til tross for at den store dreiningen av helsetjenesten uteblir, er det også positive forslag i regjeringens budsjettforslag.

• 360 millioner til styrking av satsningen på psykisk helse og rus. Av disse er 150 millioner til lavterskeloppfølging i kommunene, i tråd med vårt forslag. Midlene til kommunene gis imidlertid som frie midler, men burde vært øremerket. Prioritering av barn/unge er også i tråd med våre innspill.  
• 75 millioner til oppfølging av kompetansedelen av Bo trygt hjemme-reformen.  
  58 av disse går til utvidelse av Tørn, og det blir viktig at de resterende 17 millioner i stor grad går til kompetanse og tiltak som målrettet sørger for tilrettelegging og mestring. Ergoterapeuters kompetanse trengs for å virkeliggjøre reformens målsettinger og må derfor sikres i Bo trygt hjemme-satsningen.  

• 104 millioner til helse- og omsorgsforskning i kommunene.  

• 770 millioner økning til arbeidsmarkedstiltak og integrering, for inkludering av flere i arbeidslivet. Det er veldig bra at det blant annet skal satses på IPS og FACT/FACT ung. Dette er i tråd med våre innspill. 
• 40 millioner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er smått, men midlene bør kunne bidra til å lukke kompetansehull i tjenestene. Ergoterapeuters mestrings- og tilretteleggingskompetanse mangler i altfor stor grad. Disse midlene må bidra til å bøte på at barn og unge ikke har tilgang på ergoterapikompetanse i sine helsefremmende og forebyggende tjenester. 
• Vi er i utgangspunktet positive til helseteknologiordningen som foreslås, men velferdsteknologiprogrammet bør videreføres. Erfaringene fra programmet, som at ergoterapeuter er nøkkelpersonell i innføring av velferdsteknologi, må bringes videre. 

Store mangler

Stortinget har store muligheter til å forbedre regjeringens forslag, siden forslaget fra regjeringen blant annet innebærer:

• Ingen prioritert økning i studieplasser ved ergoterapeututdanningene. Av 255 nye studieplasser innen IKT og helse er 200 øremerket. De resterende 55 må i størst mulig grad øremerkes ergoterapeututdanningene for å møte samfunnets behov. 
• Det satses ikke på rehabilitering, habilitering og hverdagsrehabilitering, men vises til Nasjonal helse- og samhandlingsplan.  
• Potten til aktivitetshjelpemidler økes kun marginalt.  
• Lite oppmerksomhet rundt universell utforming 

Høye forventninger 

Nasjonal helse- og samhandlingsplan er ventet mot slutten av året, og her er det lovet et eget kapittel for rehabilitering. Budsjettdokumentet som ble lagt frem i dag har ingen styrking av rehabiliteringsfeltet men peker på denne kommende planen, og synliggjør at regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering. Regjeringen vil eksempelvis:  

• Vurdere om tilbudet kan styrkes gjennom tydeligere organisering og ledelse 
• Forbedre kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og hverdagsrehabilitering i kommunene 
• Utvikle gode tjenester gjennom veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, ambulante tjenester og økt bruk av teknologi i tjenestene på begge nivåer 
• Satse videre på helsefellesskapene 

Det vises også til at evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at det fortsatt er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. 

– Våre forventninger til Nasjonal helse- og samhandlingsplan er nå enda høyere, men det er bekymringsfullt at vi ikke ser tegn til prioritering av rehabiliteringsfeltet i dette budsjettforslaget.

Tove Holst Skyer