Regjeringen la i dag frem sitt forslag for revidert nasjonalbudsjett, og Ergoterapeutene har jobbet tett sammen med Unio, for å finne lyspunkter i forslaget.
I revidert nasjonalbudsjett anslår regjeringen lønnsveksten til 2,4 prosent i 2021, godt under ramma i frontfaget. Prisveksten anslås til 2,8 prosent, som TBUs siste anslag.
Flesteparten av Ergoterapeutenes medlemmer arbeider i landets kommuner. Kommuneøkonomien er derfor viktig for å få tatt i bruk ergoterapeuters kompetanse rundt om i landet.
I 2021 får kommunene dekket smitteverntiltakene og andre utgifter som skyldes koronaen. Regjeringens forslag til økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2022 er derimot meget stramt.
Les mer om kommuneøkonomien på Unios hjemmeside
Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering var svært tydelig på at det er behov for en styrking av tjenestene, samt en nasjonal plan.
– Det er ingen oppfølging av dette i revidert nasjonalbudsjett, sier Ergoterapeutenes forbundsleder Tove Holst Skyer. Hvis den demografiske utviklingen skal kunne møtes må habiliterings- og rehabiliteringstjenestene styrkes.
– Det er positivt at det foreslås en økning til tiltak innen barnehabilitering i spesialisthelsetjenesten, primært for å innhente etterslep som har oppstått gjennom pandemien. Det er også bra med en økning til arbeid med velferdsteknologi til barn og unge. 10 millioner til sistnevnte er imidlertid et lavt beløp, understreker Tove Holst Skyer.
– Det er behov for styrking i de kommunale helsetjenestene. Etterslep i kommunale ergoterapitjenester har gitt uheldige konsekvenser for både brukere og pårørende, og ventelistene har økt betydelig, fremholder forbundslederen. De som venter på tjenester taper ytterligere funksjon i påvente av ergoterapi og bistand til å kunne klare seg selv. Det er Ergoterapeutene og Unio enig om.
Ergoterapeutene og Unio er også enig om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten må breddes ut med ergoterapeuters kompetanse i tilskuddsordningen, ellers forblir det et hull i tjenestene. En fortsatt styrking av tjenestene er nødvendig.
– 30 millioner til psykisk helse i skolen er positivt, men det forutsetter at riktig kompetanse tas i bruk, sier forbundslederen.
Min side
