Ny nasjonal helse- og sykehusplan: Dette bør du vite

Nasjonal helse- og sykehusplan gir retning og rammer for utvikling av sykehusene og samarbeidet med kommunene. Her finner du de punktene som er av spesiell interesse for ergoterapeuter

Halvfigur bilde av en smilende Solrun Nygård
Seniorrådgiver Solrun Nygård som har gjort en gjennomgang av nasjonal helse- og sykehusplan.

– Denne planen bør alle som ønsker å være med på å påvirke utviklingen i spesialisthelsetjenesten kjenne til og bruke, sier seniorrådgiver Solrun Nygård som har gjort en gjennomgang av planen.

Nasjonal helse- og sykehusplan

Hun har trukket frem de målene som presenteres i planen hvor ergoterapeuter har viktige bidrag for at målene skal nås. 

Pasientens helsetjeneste 

Regjeringen vil realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Da må pasienten selv være aktive deltakere i helsehjelpen de mottar, de må bli sett og hørt. Samvalg er et begrep som ofte brukes. Her kan ergoterapeuter bidra. 

Pasienten opplever sammenhengende tjenester på tvers av sykehus og kommuner 

Her kan ergoterapeuter bidra ved å løfte fram betydningen av å kartlegge og trene i aktiviteter som er av betydning for å mestre hverdagslivet hjemme. Det er sentralt i spesialisthelsetjenestens og kommunens planlegging av en god overgang til eget hjem.   

Ergoterapeutenes høringssvar til Nasjonal helse- og sykehusplan

Pasienten møter i større grad spesialisthelsetjenesten hjemme hos seg selv

Når sykehuset flytter tjenester hjem til pasientens stue, familie, og hverdagsliv, må ergoterapeuten være med på å sikre at det som er viktig for pasienten – ut over det medisinske – ivaretas.

Hvilke aktiviteter er viktige for deg? Hvordan vil du delta? 

Etablere 19 helsefellesskap

Kommuner og helseforetak skal utvikle og planlegge tjenestene sammen som likeverdige parter. Dette er en videreføring av arbeidet som ble gjort da Samhandlingsreformen ble innført.

Da ble det inngått avtaler som skulle regulere samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Dette arbeidet skal settes i gang igjen og det er spesielt utvikling av tjenester til barn og unge, personer med flere kroniske lidelser, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og skrøpelige eldre det skal lages sammenhengende pasientforløp til som er tilpasset lokale behov og forutsetninger.

Dette arbeidet er det viktig at ergoterapeuter engasjerer seg i, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, så forløpene ivaretar mer enn medisiner og pleieplaner.

Ambisjonen om «pasientenes helsetjeneste» må ivareta brukermedvirkning i alle ledd og oppmerksomhet på hva som skal til for å mestre hverdagslivet, og det som er viktig for brukeren, ved utskrivning til eget hjem. Her kan ergoterapeuten bistå. 

Videreutvikle finansieringsordningene 

Finansieringen skal understøtte helhetlige tjenestetilbud, samhandling og nye måter å yte tjenester på ved hjelp av teknologi og digitalisering.

Dette er en videreføring av budskapet i Statsbudsjettet, St.prop 15 i 2020 hvor det står:

«ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. Det pågår utviklingsarbeid for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. Fra 2020 gjøres ordningen mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som kan utløse refusjon. Finansieringen bør i størst mulig grad være uavhengig av utførende personell når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold.»

Endringene skal ikke medføre økt aktivitet, men understøtte mer arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral ordning. Her åpner det seg nye muligheter for finansiering av ergoterapi i spesialisthelsetjenesten. 

Psykisk helse og rusbehandling 

I henhold til pakkeforløp for psykisk helse og rus skal pasienten delta i informerte valg om behandlingen, basert på egne behov og ressurser.

Pasienterfaringer skal fanges opp systematisk og brukes aktivt i forbedringsarbeid. Spesialisthelsetjenesten skal primært innrette sitt tilbud til de med mest omfattende hjelpebehov, og støtte og veilede fagfolk i kommunene som skal kunne ivareta de med lettere og mer moderate psykiske helseutfordringer. 

I samarbeid mellom sykehus og kommune skal det legges til rette for gode boliger samt fokus på mestring og sosial inkludering gjennom aktivitet, arbeid, skole og utdanning.

Her må ergoterapeuter framsnakke egen kompetanse i utvikling av tjenester som ivaretar personens ønsker om å leve et meningsfylt hverdagsliv og delta i samfunnet. 

Spørsmål eller kommentarer?

Har du spørsmål eller kommentarer til nasjonal helse- og sykehusplan, kan du rette dem til oss på forbundskontoret.