619 søkere har fått tilbud om å studere ergoterapi

Av det 619 som har fått tilbud om studieplass på en av de seks ergoterapiutdanningene, er det 238 som har ergoterapi som førstevalg. Dette er like mange som i 2017.
– Dersom alt for mange av de 619 takker ja til tilbudet, er vi i Ergoterapeutene bekymra for kvaliteten på utdanninga, og særlig mulighetene for å skaffe gode praksisplasser, sier forbundsleder Nils Erik Ness.

Er 288 studieplasser nok?

I 2016, som er det siste året vi har SSB-tall fra, kom det til 182 nye stillinger bare i landets kommuner. Det samme året ble det bare utdannet 213 kandidater på de seks utdanningsstedene som utdanner ergoterapeuter. Dette til tross for at det ble tatt opp nærmere 300 studenter i førsteklasse tre år tidligere. Det er bare så vidt det går i balanse.

– Ergoterapeutene mener at det burde vært planlagt mer enn 288 studieplasser ut fra det behovet som regjeringen signaliserer for ergoterapeuter i Stortingsmeldinga «Leve hele livet» og NAVs satsing på arbied, deltakelse og inkludering, fremholder forbundslederen.

Fra 2020 har Stortinget gjort ergoterapi til en lovpålagt tjeneste i landets kommuner. Mellom 80-90 kommuner mangler ennå ergoterapeut, og tallet minker fra år til år. Enda viktigere enn selve lovpålegget er imidlertid den forståelse som landets kommuner og partiene på Stortinget har for at ergoterapeuter utløser ressurser og dermed bidrar til mer bærekraftige helsetjenester.

Vår oppfordring til studentene: Takk ja!

Ergoterapeuter starter sitt arbeid med å spørre: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt, og arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig.

«Jeg er glad for at jeg har valgt et fremtidsrettet yrke med mange utviklingsmuligheter», sier ergoterapeuten Fanny Alexandra Jacobsen i filmen Mitt yrke: Ergoterapeut.