Tariffordbok

Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven §10-1 (2).

Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1 (1).

Lønnstillegg som gis i henhold til tariffavtalens satser basert på praksis og tjenestetid. Ansiennitet kan beregnes på flere måter, avhengig av tariffavtale.

En avtale mellom arbeidsgiver og en enkelt arbeidstaker om at arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon mot et bestemt vederlag. Arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6 har nærmere regler om arbeidsavtalens form og innhold.

Fellesbetegnelse og et annet ord for streik (arbeidsnedleggelse) og lockout (arbeidsstengning). Det kan også forekomme andre former for arbeidskamp, for eksempel organisert overtidsnekt, gå sakte-aksjoner m.m.

Spesialdomstol som i hovedsak har i oppgave å avgjøre tolkningstvister samt saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner.

Tvister mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det skilles mellom rettstvister (tvist om tolkning eller gyldighet av tariffavtale) og interessetvister (tvister i forbindelse med oppretting eller reforhandling av tariffavtale).

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra fylte 62 år. Også kalt tidligpensjon.

Brukes for å markere at et lønnstillegg gis fra en bestemt dato. Datotillegg angir hvor mye den nominelle lønnen øker.

Inntekt minus skatt og prisstigning. Kalles også kjøpekraft.

Manglende lønnsutvikling for grupper som ikke har lønnsglidning eller resultat av ulik lønnsglidning, mellom sammenlignbare grupper. Kan for eksempel gjelde sammenligning mellom offentlig og privat ansatte.

Det enkelte fagforbund fremmer selv krav og forhandler selv med respektive bransjesammenslutninger på arbeidsgiversiden. Skjer gjerne under en viss samordning fordi veiledende rammer oftest settes ved forutgående forhandlinger mellom hovedorganisasjonene.

Plikt til å avstå fra arbeidskamp i tariffperioden, jf. arbeidstvistloven § 6 nr. 1. Det er kun i forbindelse med tariffoppgjør man kan benytte virkemiddelet streik eller arbeidskamp.

Under tariffoppgjør får visse fag/områder innen konkurranseutsatt sektor forhandle først og dermed legge normen for andre avtaleområder. Ved samordnede oppgjør er det forhandlingene mellom LO og NHO som fungerer som frontfag. Ved forbundsvise oppgjør er det Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri som danner frontfaget.

Frontfagsmodellen skal blant annet sikre en lønnsvekst i økonomien som ivaretar konkurranseutsatt næringsliv sin konkurransekraft med utlandet. Dette skjer ved at frontfaget (avtaleområder i industrien med stort innslag av konkurranseutsatte virksomheter) forhandler før andre tariffområder. Resultatet herfra skal danne en norm over tid for lønnsveksten i påfølgende tariffoppgjør. Det er den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt i industrien som er normgivende for de øvrige oppgjørene.

Tariffmessig lønnstillegg som kan gis til hele grupper av arbeidstakere som er omfattet av et tariffoppgjør.

Lønnsutvikling som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør, det vil si differansen mellom avtalte tillegg og målt lønnsvekst i ettertid. Eksempel på glidning kan være lønnstillegg gitt for å beholde ansatte, ansiennitetsopprykk og lønnsendringer som følge av nyansettelser/turnover.

All lønn eksklusiv faste, variable og overtidstillegg.

En tariffavtale som regulerer de ansattes rett til medbestemmelse gjennom tillitsvalgte. Avtalen beskriver rettigheter og plikter for partene, og former for samhandling.

Hele hovedtariffavtalen revideres ved inngåelse av ny tariffperiode. Det betyr at alt som står i hovedtariffavtalen kan endres av partene.

En hovedorganisasjon er en sammenslutning av organisasjoner på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden. En hovedorganisasjon består av flere medlemsforbund eller foreninger. I Norge har vi fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS), og fire på arbeidsgiversiden (NHO, Virke, Spekter og KS). I staten er det Kommunal– og distriktsdepartementet som forhandler med hovedorganisasjonene.

Norsk Ergoterapeutforbund er medlem i Unio.

En hovedtariffavtale (HTA) eller overenskomst regulerer lønns- og arbeidsvilkår innenfor sitt tariffområde. Hovedtariffavtalen er bindene for avtalepartene.

Regulering av lønninger etter utviklingen av konsumprisindeksen i henhold til bestemmelser fastsatt ved en tariffrevisjon.

Stigning i gjennomsnittlig prisnivå målt med for eksempel konsumprisindeksen.

Tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, og en fagforening om opprettelse eller reforhandling av en tariffavtale, jf. arbeidstvistloven § 6.

Inntekt fratrukket skatter, avgifter og prisstigning.

Konfliktberedskap/streikeberedskap dreier seg om å forberede en eventuell streik/konflikt dersom tariff-forhandlingene ikke fører til enighet. Slik beredskap gjennomføres i alle sektorer/tariffområder (stat, kommune, Oslo kommune m.fl.) i forbindelse med hvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg i Unio som er tilknyttet forhandlingsutvalgene. Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger frem forslag for forhandlingsutvalget i det enkelte tariffområdet om hvilke uttak-steder/arbeidsplasser og personer som skal tas ut i streik.

Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisstigning på forbruksvarer. Er viktig for å beregne lønnstillegg som opprettholder reallønn.

Lønn som er spesielt lav i forhold til gjennomsnittslønnen for alle lønnstakere eller i en bransje. Grensen regnes ofte som 85 % av gjennomsnittet.

Lik lønn for kvinner og menn i arbeidslivet, lik lønn for arbeid av lik verdi, lik lønn for likt arbeid eller lik lønn for alle arbeidstakere.

Utestengning eller arbeidsstengning er arbeidsgivernes lovlige kampmiddel for å tvinge frem løsning av en interessetvist. Se arbeidstvistloven § 1 nr. 6.

Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte bedrift/virksomhet med hjemmel i den sentrale tariffavtalen.

System for hvordan lønn fastsettes og hvordan lønnsutvikling skjer. Lønnsdannelse skjer både ved sentrale og lokale forhandlinger eller drøftelser, og det kan foregå både på kollektivt (ved en tillitsvalgt) og individuelt (den enkelte ansatte) nivå.

Summen av fastlønn/grunnlønn (all lønn inklusiv faste og variable tillegg, men eksklusive overtidstillegg) for en gitt gruppe av ansatte.

En offentlig institusjon eller voldgiftsordning, som er etablert gjennom lønnsnemndloven for å løse tvister mellom arbeidsgiver- og fagorganisasjoner i forbindelse med tariffoppgjør. Lønnsnemndsavgjørelsen har samme virkning som en tariffavtale.

Formelt samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i saker som omhandler de ansatte eller virksomhetens forhold. Former for medbestemmelse er omtalt i hovedavtalene.

Når forhandlinger om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler ikke fører til enighet skal det gjennomføres mekling før en eventuell streik iverksettes. Meklingen foretas av Riksmekleren.

Forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår (eventuelt tredje avtaleår dersom det er treårig tariffavtale). Ved mellomoppgjør forhandles i utgangspunktet kun om lønn.

En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av avtalen, kan lønnes lavere enn minstelønn.

Bruttolønn før skatt målt i kroner og ører. Nominelt tillegg er det krone-/øre-tillegg som avtales i et tariffoppgjør.

Det lønnstillegg som gis ved et tariffoppgjør, målt i kroner eller prosent. 

Lov om obligatorisk tjenestepensjon forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. For offentlige ansatte, har vi i tillegg Lov om offentlig tjenestepensjon en tilsvarende plikt til å opprette tjenestepensjonsordning (Oftp)

I statssektoren er tjenestepensjonen lovfestet og i kommunesektoren forplikter tariffavtalen arbeidsgiverne til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I begge sektorer samt i helseforetakene har de ansatte frem til i dag som hovedregel vært garantert en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgivende inntekt (inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden) på avgangstidspunktet. I 2018 ble det forhandlet frem en ny offentlig tjenestepensjon som er en påslagsordning.

Avtale mellom de offentlige tjenestepensjonskassene som sikrer at arbeidstaker som har vært medlem av flere offentlige pensjonskasser får utbetalt all tjenestepensjon fra den kassen vedkommende sist var medlem av. 

Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Overhenget er en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent på året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig på året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra sektor til sektor og fra år til år.

Representant for arbeidsgiver og arbeidstaker kalles for parter. Det kan være sentrale parter, som i de sentrale lønnsoppgjørene, eller lokale parter, som gjerne er arbeidsgiver og tillitsvalgte.

Pensjonsordning som er knyttet til arbeidsplassen og som sikrer de ansatte en tilleggspensjon utover ytelsene (pensjon) fra folketrygden. Ordningen kan være fullt ut betalt av arbeidsgiveren eller være et spleiselag der også de ansatte betaler en del av premien.

Fast lønn og pensjonsgivende lønnstillegg (nattillegg, helligdagstillegg o.l.). Inntekt må være godtgjøring for arbeidsytelse for å være med i pensjonsgrunnlaget.

Arbeidstakers adgang til å få fri med eller uten lønn. Det innebærer et midlertidig opphold i arbeidsforholdet med den presisering at arbeidstakeren ved permisjonen er ansatt og har rett og plikt til å komme tilbake til sin stilling når permisjonen opphører.

En adgang arbeidsgiver i bestemte situasjoner har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt uten at arbeidsavtalen opphører.

En plassfratredelse sendes fire dager før man iverksetter streik, og inneholder en detaljert liste over hvilke virksomheter og ansatte som tas ut i streik. Se også punktet om plassoppsigelse.

Ved uenighet og brudd i tariff-forhandlinger, varsler arbeidstakersiden kollektiv plassoppsigelse for sine medlemmer. Dette betyr at man i praksis sier opp arbeidsavtalene i en periode – dvs. tar ut medlemmer i streik (arbeidskamp/konflikt). Før det kan streikes, må partene imidlertid gjennomføre mekling. Det er Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven som regulerer prosedyren knyttet til plassoppsigelse og mekling. Plassoppsigelsen følges etter hvert opp med en plassfratredelse. Plassfratredelsen er et varsel om streikens omfang, og inneholder detaljert liste over hvilke bedrifter/virksomheter- og navn på de som tas ut i en streik. Ønsker man å trappe opp streiken må man komme med nytt varsel om plassfratredelse fire dager før denne opptrappingen kan skje.

Protestaksjon av kort varighet som ikke skal angå de streikendes lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonen må ha et klart politisk siktemål for å være lovlig og ikke rammes av den tariffrettslige fredsplikten.

Et konkret beløp som partene ved tariffoppgjøret setter av til bestemte formål.

Den enkelte fagforening, som er del av en hovedsammenslutning. Norsk Ergoterapeutforbund er et primærforbund.

En automatisk eller avtalt forlengelse av varigheten av en tariffavtale.

Pro rata betyr forholdsmessig eller for en bestemt del. Pro rata er et begrep vi bruker i forhandlinger, for å beregne vår andel av lønnsmassen. Se vårt forhandlingshefte for å se et regneeksempel.

Den inntekt man har igjen når prisstigning er trukket fra.

Den lønnsøkningen man sitter igjen med når prisstigning er trukket fra.

Lønnssatser som fastsatt i et regulativ/tabell. 

En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller bestående. Se arbeidstvistlovens § 6 nr. 1.

Riksmekleren er en meklingsordning for interessetvister mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden som er etablert gjennom arbeidstvistloven § 11.

En nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister i arbeidslivet. For å avslutte en streik kan for eksempel myndighetene vedta at en tvist skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Da blir streiken avsluttet og tvisten bringes inn for Rikslønnsnemnda til avgjørelse.

Forbundene forhandler samlet under sin hovedorganisasjon. Denne oppgjørsformen brukes vanligvis i mellomoppgjør. Begrepet relaterer seg som oftest til oppgjør i NHO-området/ privat sektor.

Stillingskoder finnes i tariffavtalene, og er ment å angi noe om en stillings innhold og lønnsnivå. Det vil fremgå av tariffavtalene om en bestemt stillingskode er tilknyttet et bestemt lønnsnivå og/eller lønnsutvikling.

Kampmiddel rettet mot arbeidsgiverne. Innebærer hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Se arbeidstvistloven § 1 nr. 5.

For den som er i streik er det en plikt til å ikke arbeide. Under streik kan ikke arbeidsgiver la andre arbeidstakere overta de streikendes arbeidsoppgaver. Brudd på dette anses som streikebryteri.

Arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å ansette og si opp ansatte. Styringsretten begrenses av blant annet lover og avtaler, som tariffavtaler og arbeidsavtaler.

Arbeidsnedleggelse til støtte for andre arbeidstakeres lovlige aksjoner uten at resultatet får virkning for de sympatistreikendes egne lønns- eller arbeidsvilkår.

Lov- eller tariffestet rett for enkelte yrkesgrupper til å fratre med fulle pensjonsrettigheter før fylte 70 år. Særaldersgrensene varierer fra yrkesgruppe til yrkesgruppe.

En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen. Det skilles ofte mellom sentrale og lokale særavtaler. Sentrale særavtaler omfatter alle arbeidstakerne på et tariffområde. Lokale særavtaler gjelder kun enkelte arbeidsplasser, profesjoner eller grupper.

En tariffavtale er en avtale inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon. En tariffavtale er en kollektiv regulering av medbestemmelse, lønns- og arbeidsvilkår, og avtalen er bindende for avtalens parter og deres medlemmer. Tariffavtaler kan også inngås på ulike organisasjonsnivå – for eksempel hovedorganisasjonsnivå, mellom en hovedsammenslutning/forhandlingssammenslutning og arbeidsgiverforening.

Hovedavtale: Tariffavtaler som regulerer de ansattes rett til medbestemmelse via tillitsvalgte, kalles gjerne hovedavtaler.

Hovedtariffavtale/ Overenskomst: Tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår, kalles gjerne hovedtariffavtaler eller overenskomster.

Særavtale: I tillegg kan det inngås tariffavtaler om ulike spesifikke temaer, og disse kalles gjerne særavtaler. Eksempler på en særavtale er avtale om kompensasjon for reise innenlands i statlig sektor eller bruk av egen bil i tjeneste i KS.

Tariffoppgjøret er den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige tariffavtaler/overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold.

Hovedoppgjør: I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer. Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene.

Mellomoppgjør: I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsårene) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema mellom partene.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) skal legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én rapport blir laget før lønnsoppgjørene. Denne rapporten kommer i to utgaver – en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars/begynnelsen av april. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.

Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor. Loven pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout, og inneholder videre blant annet prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout. For øvrige tariffområder gjelder Arbeidstvistloven.

All lønn inkludert faste og variable tillegg, men eksklusiv lønn for variabel overtid inngår i totallønnsmassen.

Gjennom uravstemning inviteres alle medlemmene i et forbund til å stemme ja eller nei til et anbefalt eller ikke-anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat. Forskjellige forbund har forskjellig praksis for bruk av uravstemning i forbindelse med tariffoppgjør.

Den økonomiske ramma for oppgjøret viser hva som blir den totale økonomiske konsekvensen av et tariffoppgjør for arbeidsgiver. I tillegg til avtalt lønnstillegg, omfatter ramma blant annet kostnader til pensjon, arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader osv.

Økningen som en ansatt oppnår i løpet av ett år dersom vedkommende har jobbet et fullt årsverk, eller gjennomsnittlig vekst i årslønn for en nærmere definert arbeidstakergruppe fra et år til et annet.