Ergoterapeutene har levert høringssvar til Helsedirektoratets utkast til nasjonale handlingsplaner for habilitering og rehabilitering for perioden 2026–2035. Der understreker vi behovet for tydeligere nasjonal styring, forpliktende kompetansekrav og bedre sammenheng i tjenestene – med særlig vekt på rehabilitering som forutsetning for deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv.

👉 Les innspillet til handlingsplan for habilitering i sin helhet her

👉 Les innspillet til handlingsplan for rehabilitering i sin helhet her

Det er både riktig og nødvendig å synliggjøre habiliteringsfeltet som et eget område. Dette er et felt som lenge har vært underprioritert i nasjonale satsinger, til tross for store og sammensatte behov hos barn, unge og voksne med livslange funksjonsutfordringer, skriver Ergoterapeutene i sitt høringssvar til handlingsplanen for habilitering.

Vil bidra aktivt i videre oppfølging

Ergoterapeutene støtter de overordnede målene i begge handlingsplanene, men understreker at gjennomføring og forpliktelse blir avgjørende. Forbundet forventer å bli aktivt involvert i videre utvikling, implementering og evaluering av tiltakene.

– Ergoterapeuter jobber tett på mennesker i alle livsfaser, og har spisskompetanse på aktivitet, deltakelse og tilrettelegging. Denne kompetansen må brukes fullt ut dersom handlingsplanene skal få ønsket effekt, avsluttes det i høringsinnspillene.

To handlingsplaner på høring

Helsedirektoratet har sendt på høring to nasjonale handlingsplaner: én for habilitering og én for rehabilitering. Ergoterapeutene støtter at områdene er delt i to planer, og mener dette gir bedre forutsetninger for målrettede tiltak, tydeligere ansvar og sterkere faglig forankring.

Etterlyser tydeligere forpliktelser og nasjonal retning

I begge høringsinnspillene understreker Ergoterapeutene at handlingsplanene må være mer enn overordnede strategidokumenter. Forbundet etterlyser tydeligere nasjonale forventninger til både kommuner og spesialisthelsetjenesten, og at målene forankres i ledelse og planverk på alle nivåer.

Ergoterapeutene peker på at Helsedirektoratet må ha en aktiv pådriverrolle og bruke juridiske, pedagogiske og økonomiske virkemidler for å sikre at ambisjonene i planene faktisk omsettes til endring i tjenestene.

Uten tydelige forpliktelser og krav risikerer vi at handlingsplanene ikke gir reell effekt i praksis, særlig i kommuner med presset økonomi og mangel på fagpersonell, heter det i innspillene.

Advarer mot svekking av kompetansekrav

Et sentralt tema i begge høringssvarene er kompetanse og kapasitet i kommunale tjenester. Ergoterapeutene advarer sterkt mot forslagene i Kommunekommisjonens NOU 2026:1 om å fjerne lovpålagte kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, inkludert kravet om ergoterapeut.

Forbundet viser til at lovkravet har hatt dokumentert effekt: Antall kommuner uten ergoterapeut er kraftig redusert siden kravet ble innført. Å fjerne det vil, ifølge Ergoterapeutene, stå i direkte motstrid til handlingsplanenes mål om likeverdige og bærekraftige tjenester.

Handlingsplanene setter ambisiøse mål om tidlig innsats, mestring og deltakelse. Disse målene kan ikke nås dersom nødvendig fagkompetanse gjøres valgfri, skriver forbundet.

Handlingsplan for habilitering

I høringssvaret til handlingsplanen for habilitering løfter Ergoterapeutene blant annet behovet for tydeligere nasjonalt ansvar for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), adressering av en svak oppfølging i overgangen mellom barne- og voksenhabilitering og universell utforming som et gjennomgående prinsipp, ikke et tilleggstema

Videre løfter Ergoterapeutene blant annet behovet for tydeligere nasjonalt ansvar for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), adressering av en svak oppfølging i overgangen mellom barne- og voksenhabilitering og universell utforming som et gjennomgående prinsipp, ikke et tilleggstema

Handlingsplan for rehabilitering

I høringsinnspillet til handlingsplanen for rehabilitering løfter Ergoterapeutene særlig fram betydningen av arbeidsrettet rehabilitering. Forbundet mener planen i større grad bør koble rehabilitering til mål om arbeid og utdanning, og tydeliggjøre behovet for tverrfaglig oppfølging, funksjonsvurderinger og tilrettelegging i samarbeid med arbeidslivet.

Ergoterapeuters kompetanse på aktivitetsanalyse, tilrettelegging og samspillet mellom helse, omgivelser og krav i arbeidshverdagen trekkes fram som særlig relevant i denne sammenhengen.