Det du trenger å vite om Kommunekommisjonen

Kommunekommisjonen er en regjeringsoppnevnt ekspertkommisjon som skal utrede og foreslå endringer i hvordan staten styrer kommunesektoren i Norge, med mål om at kommuner og fylkeskommuner kan bruke ressurser, personell og kompetanse mer fleksibelt og effektivt.

9. januar la Kommunekommisjonen fram sine første forslag

Fjerning av lovpålagt ergoterapi

Siden 2020 har ergoterapi vært en lovpålagt tjeneste i landets kommuner. Før det var ikke ergoterapi en lovpålagt tjeneste. I en periode var loven profesjonsnøytral og før det var enkelte andre profesjoner lovpålagt.

I januar foreslo Kommunekommisjonens flertall å fjerne lovkravet om hvilke profesjoner kommunene som et minimum må ha knyttet til seg. Kommunene skal i dag ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier og psykolog, i tillegg til ergoterapeut.

Forslaget er nå ute på høring, og fristen er 16. april. Forbundsstyret i Ergoterapeutene oppfordrer alle medlemmer og samarbeidspartnere, til å delta aktivt i høringsprosessen.

Forbundsstyret vil ha deg med i arbeidet for å forsvare lovkravet om ergoterapi kommunene

Vi er enige i problembeskrivelsen, men ikke løsningene

Kommunekommisjonen peker på at det blir stadig færre personer i aldersgruppen 20–66 år per person i aldersgruppen over 66 år. Samtidig vil en aldrende befolkning gi økt behov for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren. Det er derfor behov for tiltak som kan bidra til å løse kommunenes behov for arbeidskraft.

Dette er en problemforståelse som Ergoterapeutene er enige i, og som var et viktig argument for at ergoterapi i sin tid ble lovpålagt:
– Det daglige arbeidet til medlemmene våre bidrar til mestring og selvstendighet og reduserer behovet for mer ressurskrevende tjenester som pleietjenester og institusjonsplasser. På denne måten bidrar vi til mer bærekraft i helsetjenestene og kommunene, påpeker forbundsleder Tove Holst Skyer.

Kommunekommisjonen med dårlig nytt for innbyggerne i landets kommuner

Ergoterapeuter i kommunene bidrar til å løse de utfordringene Kommunekommisjonen peker på.

Derfor er vi mot forslaget om å fjerne lovkravet

Dette er de viktigste årsakene til at lovkravet om ergoterapi i alle landets kommuner må bevares. Trykk på lenken for mer informasjon.

• Avvikling av kompetansekravet løser ikke kommunenes utfordringer med å sikre gode rehabiliteringsløp. Det vil gjøre situasjonen verre.
• Fører til økt sårbarhet og manglende omstillingsevne, og svekker motstandsdyktigheten i befolkningen og akuttkapasitet i kriser og krig.
• Lovpålegget virker; det har blitt 50% flere ergoterapeuter i kommunene
• Lovkravet sikrer et helt nødvendig minimum av kompetanse i tjenestene. Likeverdige tjenester uansett hvor du bor
• Avvikling av lovkravet vil ramme de som trenger det mest
• Konsekvensene er ikke utredet

Avvikling av kompetansekravet løser ikke kommunenes utfordringer med å sikre gode rehabiliteringsløp

Riksrevisjonens rapport har dokumentert de store utfordringene innenfor rehabiliteringsfeltet. Den demografiske utviklingen vil i tillegg kreve mer forebygging, tilrettelegging og rehabilitering i landets kommuner i framtiden.

– Å fjerne lovkravet løser ikke kommunenes utfordringer. Kommunene vil fortsatt ha ansvar for å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester og sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering. Kompetansekravet skal sikre et minimum av faglighet i tjenestene. Forslaget vil gi kommunene mulighet til å nedprioritere kvalitet, konstaterer Tove Holst Skyer. 

Rekrutteringsutfordringen i distriktskommuner kommer ikke av mangel på ergoterapeuter, men manglende rekrutteringsvilje

Økt sårbarhet og manglende omstillingsevne

Kommisjonens forslag fremstår ikke som tiltak for effektivisering eller omstilling, men som en risikoøkning forkledd som fleksibilitet.

Kompetansekrav er ikke en hindring for fleksibilitet Kravet er en forutsetning for faglig forsvarlig fleksibilitet. Å fjerne dem vil ikke gjøre kommunene mer hardføre. Det vil gjøre dem mer sårbare – og det vil ramme innbyggerne hardt.

Vi er en del av løsningen for å dempe behovet for tjenester og personell

Lovpålegget virker

Ergoterapeuter er en mindre profesjon, og siden lovkravet ble vedtatt i 2018, har ergoterapeuter vært en av yrkesgruppene med størst prosentvis vekst i landets kommuner.
– Kompetansekravet har bidratt til at langt flere kommuner har fått på plass ergoterapeut til sine innbyggere. Den foreslåtte endringen vil derfor kunne ramme befolkningens tilgang til ergoterapitjenester hardt, uttaler Tove Holst Skyer.

Les pressemeldingen fra Ergoterapeutene

Likeverdige tjenester med høy kvalitet – uansett hvor du bor

Ergoterapeuter i landets kommuner bidrar til mestring, aktivitet og deltakelse hos innbyggerne.
Personer rammet av sykdom eller skade trenger økt tilgang på ergoterapi, ikke at kommunene gis grønt lys for å gå tilbake til en tid uten ergoterapikompetanse.

Kompetanse er selve forutsetningen for kvalitet. Uten kompetanse vet vi, slik Riksrevisjonen også understreker, at variasjonen øker, kvaliteten svekkes og de mest sårbare pasientene taper mest.

Rammer de som trenger kommunene mest

Kommunekommisjonen uttrykker at fjerningen av lovkravet kan føre til at færre kommuner vil knytte til seg ergoterapeut. Kommisjonen utelukker heller ikke at dette i noen tilfeller kan ha negative konsekvenser for tjenestetilbudet til enkelte grupper av innbyggere. Brukerorganisasjonene som organiserer disse gruppene, mener at regjering og Storting må sørge for at kommisjonens forslag ikke blir realisert.

Dette er et forslag som vil ramme hverdagslivet til innbyggerne i landets kommuner generelt, men særlig de av oss som er eldre eller har ulike funksjonsnedsettelser, skrever Tove Holst Skyer, Lilly Ann Elvestad og Tove Linnea Brandvik, i en felles ytring på Altinget.

Kommunekommisjonen er dårlig nytt for de som trenger kommunene mest

Konsekvensene er ikke tilstrekkelig utredet

Kommisjonen beskriver også at de ikke har hatt mulighet til å gjøre konsekvensutredninger for sine forslag til tiltak. Dette er en utredning som verken har hatt et tilstrekkelig bredt kunnskapsgrunnlag eller i tilstrekkelig grad har vurdert de samfunnsmessige og faglige konsekvensene av sine beskrivelser og forslag til tiltak.

Unio og Kommunekommisjonens første rapport

Unios medlem i kommisjonen, Geir Røsvoll stiller seg ikke bak forslaget om endrete kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten.

Les mer om Unios dissenser på deres hjemmeside

Unio-lederen: Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare