Likelønn og likestilling

Forbundsleder Mette Kolsruds leder fra "Ergoterapeuten" nr 2-2011.

Likelønn er en forutsetning for full likestilling. I høstkom stortingsmeldingen om likestilling for likelønn. Den tok for seg depolitiske tiltakene som kan påvirke det kjønnsbaserte lønnsgapet – med unntakav tariffoppgjørene. Tariffoppgjørene ble beskrevet som partene i arbeidslivetsitt ansvar.

Det er fremdeles et godt stykke igjen til vi har oppnåddlikelønn i Norge.  Likelønn er her ment i den betydningenlikelønnskommisjonen viste til, en lik lønnsmessig uttelling for utdanning avsamme lengde. Likelønnskommisjonene viste at det var i de kvinnedominertehøyere utdanningene av tre til fire års lengde at lønnsgapet var størst iforhold til mannsdominerte yrker av samme lengde.  Før lønnsoppgjøret ifjor var det mye snakk om behovet for å få gjort noe med dette likelønnsgapetog en verdsetting av utdanning. Mange viste til likelønnskommisjoneneskonklusjoner om at det tradisjonelle lønnsoppgjøret med frontfagsmodellen ikkehadde ført til noen utjevning de siste årene og heller ikke egnet seg til årette opp slike skjevheter. Likelønnskommisjonen anbefalte derfor at det måtteavsettes en egen likelønnspott. Men da oppgjøret kom, ville verken politikereeller arbeidsgivere følge likelønnskommisjonenes anbefaling om å gi en ekstralønnspott til denne gruppen, hvor lønnsgapet er størst. Resultatet ble daheller ikke ett skritt nærmere likelønn. Det har vist seg i TBUs (tekniskberegningsutvalgs) rapporter, som kom i år.  

Det viser seg imidlertid også at lønnsstrukturene de sisteårene er blitt mer sammenpresset i det minstelønnssystemet som er i kommuneneog på sykehusene. I dette minstelønnssystemet ser vi i tillegg at det er litenlønnsmessig uttelling for de som har mer enn ti års ansiennitet. Daminstelønnssystemet ble innført i 2002, ønsket arbeidsgiver i utgangspunktetingen minstelønnssatser. Dette skulle gi større mulighet til å forhandle lønnved ansettelser, og lønnsutviklingen skulle skje i de lokale forhandlingene påbakgrunn av formell kompetanse og erfaring. Erfaringene viser at dette i litengrad er fulgt opp lokalt, og at de fleste ligger på eller litt overminstelønnssatsen og uten uttelling for erfaring utover ti år.

Nå står et nytt lønnsoppgjør rett foran oss. Det er etmellomoppgjør i den toårige avtaleperioden, hvor lønn er det eneste vi skalforhandle om. I forkant av dette oppgjøret uttalte LO-sjefen Flåten at detmåtte gjøres noe med både lavtlønn og likelønn for de som har utdanning. Privatsektor er ferdig med sitt oppgjør, og dette fikk en klar lavtlønnsprofil – meningen likelønnsprofil. Én krone mer i timen for alle, og to kroner mer i timenfor de lavtlønnede med årslønn under 340 000, men det gis ingenlikelønnsuttelling for gruppen med høgre utdanning.

I dette oppgjøret vil vi fortsette å kreve lønnsmessigverdsetting av utdanning og erfaring. Vi vil ha redusert det kjønnsbasertelikelønnsgapet. Vi krever likelønn og likestilling i arbeidslivet.

Print