Forbundets lederartikkel. Ergoterapeuten nummer 6 desember 2011

Forbundets leder til fagbladet "Ergoterapeuten" nummer 6, desember 2011 skrevet av nestleder Nils Erik Ness.

God match med velferdsteknologi og ergoterapi

Velferdsteknologi er etbrennhett diskusjonstema for tida. Noen av de største utfordringene erfordommer og manglende kompetanse om teknologi. Det er derfor godt å vite atergoterapeuter ikke er pyser i bruk av teknologiske løsninger. Her er vieksperter. Noen av oss vet ikke engang at vi er eksperter, ettersom vi tar våregen kompetanse for gitt.

Ergoterapeuter tarutgangspunkt i det den enkelte synes er viktig i hverdagslivet. For de flestenordmenn er aktiviteter knyttet til velferdsteknologi viktig. Nordmenn er de iverden som bruker teknologi mest; vi deltar i sosiale medier, vi brukersmarttelefon for påminning om avtaler og for å regulere varmen på hytta. Vi haralarm for innbrudd og brann og vakttjeneste knyttet til nettet.

Selvsagt skal disseteknologiske mulighetene brukes når vi erfarer funksjonsnedsettelser. Mangeergoterapeuter er allerede fullt oppdatert på smarthusteknologi,smarttelefoner, alarmer og kognitive hjelpemidler, noe denne utgaven avErgoterapeuten viser. Flere deltar i prosjekter og utprøvinger. Mulighetene ermange, for eksempel:

  • Brukav apps på mobilen for å organisere dagen for personer med Asperger
  • Elektronisksporing for å trygge folk som lett går seg vill
  • Sensorersom gir melding til alarmsentral ved fall, sykdom, eller om noen forlater husetom natta
  • Robotsom støvsuger hjemmet
  • Elektroniskstyrte døråpnere, lys- og varmeregulering
  • Lek,underholdning og kontakt med venner på sosiale medier.

Ergoterapeuter har langerfaring i å finne tekniske løsninger på praktiske problemer. Vi er eksperterpå å finne den rette matchen mellom en persons mestring og omgivelsenes krav.Vi kombinerer ulike tiltak. Løsningen hos den enkelte kan være trening av aktivitet,organisering av dagsplan, ommøblering i hjemmet eller samtale med pårørende.Eller en teknologisk løsning. Det er også  først og fremst ergoterapeutenesom internasjonalt forsker på teknologi og deltakelse for folk som erfarerfunksjonshemminger. Det viser helt tydelig litteraturgjennomgangen i bokaHjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse – et kunnskapsbasert grunnlag(Ness 2011).

NorskErgoterapeutforbund er på hugget politisk og omtaler velferdsteknologi som ennaturlig del av hverdagsrehabilitering. Forbundet har gitt innspill til emnetved ulike konferanser og i møter med politikerne i departement, Storting, KS ogbrukerorganisasjoner. Det fortsetter vi med. Det er mye som må på plass:

  • Ansvarfor formidling, veiledning og økonomisk støtte til velferdsteknologi måavklares.
  • Forskningom deltakelse, funksjonshemming og teknologiske løsninger må økes.
  • Kommunenemå utvikle mer tverrfaglig kompetanse. Det kreves høy fagkompetanse for åvurdere hva som kan trenes, og hva som må tilrettelegges individuelt for åfinne den beste matchen mellom teknologiske løsninger og brukerens funksjon.
  • Antallergoterapeuter må økes i kommunene: Hagenutvalget foreslår en tredobling. 140kommuner i Norge har enda ikke ergoterapitjenester, viser en undersøkelse fravåre fylkesavdelinger!

Om ikke den offentligehelse- og velferdstjenesten snart tar velferdsteknologiene i bruk, vil brukerneuansett kreve smarte løsninger. Det er bare snakk om tid før dette blir enselvsagt del av hverdagslivet for flere. Ergoterapeutene er med på å trekkeutviklingen i riktig retning.

Print