Arbeidstid - begreper og hovedregler - Nr 2 April 2011

Av advokat Jon F.Claudi, Advokatfirmaet Storeng,Beck & Due Lund

Mange bedrifter, særlig virksomheter med kontrakter med detoffentlige, opplever nå et økt fokus på at man overholder de krav somarbeidsmiljøloven setter til arbeidstid.

 

Det gjennomgående problemet synes å være en ”laissez-faire”holdning til arbeidstidsreglene både hos arbeidsgiver og hos offentligeinnkjøpere.

 

Det kan klart rettes kritikk mot de offentlige innkjøp somgjøres hvor tilbudt pris er styrende for om man får kontrakten og hvor detoffentlige ikke selv sørger for en kontroll med arbeidstidsreglene. I mangetilfeller, les ved innleie av arbeidskraft, er det også det offentlige sompålegger og / eller tilbyr de enkelte ansatte å arbeide utover de rammer somfølger av arbeidsmiljøloven.

 

For virksomheten og for de ansatte er det imidlertidsentralt at man tar tilbake kontrollen og lager robuste systemer som gjør at deansatte ikke arbeider mer enn det arbeidsmiljøloven tillater. For bådearbeidsgiver og arbeidstaker er det viktig å være oppmerksom på hvilke skrankersom finnes for den daglig, ukentlige, månedlige og årlige arbeidstid. Regleneom arbeidstid fremkommer av arbeidsmiljøloven kapittel 10.

 

Hovedregelen om arbeidstid følger av arbeidsmiljøloven §10-4. Etter denne bestemmelsen skal den ansatte ikke arbeide mer en 9 timer perdag og ikke mer en 40 timer per uke. Denne hovedregelen er imidlertidgjennomhullet av unntak.

 

Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven er relativt innfløkteog det er mange begreper som gjør at det lett kan oppstå forvirring. Det må detsondres mellom de ulike begrepene loven benytter.

 

Det må først klargjøres hva som regnes som ”arbeidstid” oghva som regnes som ”arbeidsfri”. Arbeidstid og arbeidsfri er definert iarbeidsmiljøloven § 10-1. Arbeidstid er den tid arbeidstaker står tildisposisjon for arbeidsgiver, mens arbeidsfri er den tid arbeidstaker ikke stårtil disposisjon for arbeidsgiver.

 

Videre må det sondres mellom alminnelig arbeidstid og avtaltarbeidstid. Den alminnelige arbeidstid fremkommer av arbeidsmiljøloven § 10-4og må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sjudager. Den avtalte arbeidstid er denarbeidstid som er avtalt mellom partene gjennom arbeidskontrakten. Denalminnelige arbeidstid kan avvike fra den avtalte arbeidstid, men bare ved atden avtalte arbeidstid er kortere enn den alminnelige arbeidstid. Det errelativt vanlig i norsk arbeidsliv at man har en avtalt arbeidstid på 37,5timer per uke. Arbeidsmiljøloven åpner for at man kan arbeide 40 timer per ukeekskludert lunsjpauser.

 

Dersom man har en avtalt arbeidstid som er kortere enn denalminnelige arbeidstid er det vanlig å kalle arbeid utover avtalt arbeidstidfor merarbeid. Merarbeid kan forekomme både når man har en avtalt arbeidstid på37,5 timer eller dersom man er ansatt på deltid.

 

Arbeid utover den avtalte arbeidstid dersom denne er kortereenn den alminnelige arbeidstid vil således være merarbeid. Vilkårene for åpålegge merarbeid er imidlertid de samme som for å pålegge overtid. Etterarbeidsmiljøloven § 10-6 kan overtid bare benyttes dersom det foreligger etsærlig og tidsavgrenset behov for det. Det er imidlertid bare ved arbeid utoverden alminnelige arbeidstid at man etter arbeidsmiljøloven har krav påovertidskompensasjon (overtidstillegg). Mange tariffavtaler og individuellearbeidsavtaler har imidlertid ordninger hvor man får overtidstillegg dersom manarbeider utover avtalt arbeidstid.

 

Et annet vanlig begrep i tilknytning til arbeidstid erfleksibel arbeidstid eller ”flexitid”. Detteer ikke et begrep som benyttes i arbeidsmiljøloven, men beskriver en situasjonder den ansatte selv kan velge plassering av arbeidstiden innenfor daglige ogukentlige rammer. Dersom man har en avtalt arbeidstid som tilsvarer denalminnelige arbeidstid vil det imidlertid være lite rom for praktisering avflexitid.

 

Arbeidsmiljøloven har også regler om gjennomsnittsberegningav den alminnelige arbeidstid. Dette er i praksis en utvidet ”flexitid”. Engjennomsnittsberegning etter aml. § 10-5 gjør det enklere for arbeidsgiver å allokereressurser slik at de ansatte kan arbeide mer i perioder hvor behovet forarbeidskraft er stort, mot å ta dette ut i fritid i perioder hvor behovet forarbeidskraft er mindre. Arbeid innefor rammene av en gjennomsnittsberegning girikke krav på overtidsbetaling.

 

Det er da slik at man som ansatt ikke kan arbeide mer en 40timer per uke uten at man har inngått en avtale om gjennomsnittsbergning.Dersom det skal arbeides mer enn 40 timer per uke eller ni timer per dag må detforeligge et særlig og tidsavgrenset behov og det skal da utbetalesovertidskompensasjon.

 

Arbeidsmiljøloven har også regler som setter skranker forbruk av overtid. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 kan overtidsarbeid ikkeoverstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og200 timer innenfor en periode på 52 uker.

 

Gjennom tariffavtaler kan rammen for overtid utvides og detkan også gjøres andre avtaler som fraviker fra det som fremkommer ovenfor.Dette må således sees i lys av eventuelle tariffavtaler som regulerer dittarbeidsforhold.

Print