Undersøkelser og vurderingsredskap

Ergoterapeutenes oversikt over undersøkelses- og vurderingsredskaper

Hjelp oss å holde undersøkelses- og vurderingsredskapene oppdatert post@ergoterapeutene.org

Bruk av relevante undersøkelses- og vurderingsredskaper er en viktig del av et systematisk ergoterapeutisk arbeid. I denne oversikten av redskaper vektlegger vi instrument som gir informasjon om kjerneområdet i ergoterapi; personens mestring og hva som hindrer eller muliggjør aktivitet og deltagelse i både fysiske og sosiale omgivelser.

Vurderingsredskapene ligger i alfabetisk orden

 

Valg av undersøkelses- og vurderingsredskap

En undersøkelse og vurdering inkluderer både innsamling (kartlegging) av informasjon, tolking av resultatet og en klargjøring, eks sammen med bruker/klient, for å bekrefte eller nyansere tolkningene. For ergoterapeuter er det særlig aktuelt å vurdere tilgjengelighet for deltagelse og funksjonsvurdering av menneskers aktivitet.

 

Hva skal undersøkes og vurderes?

Forenklet kan en definere tre hovedgrupper av perspektiver innen ergoterapi (Ideishi 2003); Bottom-up, Top-down og Kontekstuelle perspektiver. Ergoterapeutens valg av perspektiv påvirker hva som vurderes, men også ergoterapeutens erfaringer, målet med vurderingen og arbeidsplassens rammer.

  • Bottom-up perspektiver vektlegger grundig vurdering i forhold til psykiske og fysiske delfunksjoner (kroppsfunksjoner) med tanke på å forstå hvordan disse influerer på aktivitetsutførelsen. Oppfølgende behandling legger vekt på å trene eller behandle ”grunnleggende” funksjoner som skal gi overføring til utførelse av ulike aktiviteter (eks biomekanisk tilnærming og sanseintegrasjonsbehandling). Bottom-up-perspektiver beskrives ofte som tradisjonelle perspektiver som med nyere kunnskap erstattes av Top-down og Kontekstuelle perspektiver.
  • Top-down perspektiver starter med personens behov og ønsker i forhold til aktivitetsroller og deltagelse og velger så strategier for å trene eller legge til rette for relevante aktiviteter (eks oppgaveorientert tilnærming, cognitiv orientation to occupational performance - COOP)
  • Ideishi (2003) identifiserer også Kontekstuelle perspektiver som ser mer systemisk på menneskets aktivitetsutførelse i ulike omgivelser og som kombinerer Bottom-up og Top-down-perspektivene, (eks Model of Human Occupation).  

Uansett perspektiv er ergoterapeuten opptatt av menneskets aktivitetsutførelse i lek, arbeid og selvomsorgsaktiviteter. For å forstå dette kan en forenklet tenke seg kombinasjoner av tre overlappende komponenter; person, omgivelser og aktivitet, jamfør Person-Environment-Occupation-Model (Law, Cooper, Strong, Stewart, Rigby & Letts 1996). Det overlappende området mellom alle tre komponentene inkluderer personens aktivitetsutførelse i aktuelle omgivelser. Dette kan vi også forstå som ergoterapeutens kjerneområde. Når en undersøker legges det vekt på ulike komponenter avhengig av hvor en jobber og hva som er målet med vurderingen.

I denne oversikten av vurderingsredskap vektlegger vi instrument som gir informasjon om kjerneområdet i ergoterapi; menneskets aktivitetsutførelse (aktivitet og deltagelse) og tilgjengelighet for deltagelse i menneskets fysiske og sosiale omgivelser (omgivelser). Dette samsvarer mer med Top-down og Kontekstuelle perspektiver.  I mindre grad gir vi oversikt på redskap i forhold til personens psykiske og fysiske kroppsfunksjoner (bottom-up perspektiver), men noen ergoterapeutiske redskaper er likevel med.

Til toppen

Hva er hensikten med vurderingen?

En vurdering av ergoterapeut kan ha ulike mål eller begrunnelser, den kan:

  • Definere et utgangspunkt før en starter intervensjon. Dette kan være eks identifikasjon av personens egne ønsker og behov i forhold til aktivitet, en beskrivelse av aktivitetsfunksjon og – utvikling hos en person eller gruppe mennesker, eller beskrivelse av omgivelsenes tilrettelegging for aktivitet.
  • klargjøre om en person har behov for ergoterapi eller om tilbud fra andre er mer tjenlig
  • gi hjelp i diagnostisering i samarbeid med lege og øvrige teammedlemmer
  • evaluere framgang i løpet av en tiltaksprosess
  • dokumentere for samfunnet hva ergoterapeuten gjør og rapportere til samarbeidspartnere
  • evaluere treningsprogram eller samle data til forskning
  • sammenligne testresultat med tilsvarende aldersgrupper i samfunnet

Personer eller klienter selv kan ønske vurdering for å etterspørre virkning av tiltak, samfunnet kan kreve dokumentasjon av ergoterapeutens arbeid og ergoterapeuten selv kan ha behov for å tydeliggjøre og lære av eget arbeid. En undersøkelsessituasjon er ofte innledende kontakt med en eller flere personer og inkluderer derfor også å bygge opp partnerskap, samarbeid og tillit.

Til toppen

Ulike metoder

Undersøkelsene innebærer at ergoterapeuten lytter, spør, ser og berører alt etter hva som skal undersøkes.

Når ergoterapeuter kartlegger og vurderer personers deltagelses- og aktivitetsfunksjon benyttes ulike strukturerte, delvis strukturerte eller ustrukturerte redskaper i forhold til observasjon og intervju. Se nærmere beskrivelser av Brandt, Legarth Wærens (2007) i Basisbog i Ergoterapi (Borg, Runge, Tjørnov, Brandt & Madsen 2007):

Observasjon innebærer at ergoterapeuten ser, lytter og skriver ned det som foregår både i forhold til aktivitetsutførelse men også omgivelsene som har innflytelse på aktivitetsutførelsen:

  • Ustrukturert observasjon, eks i uformelle situasjoner
  • Delvis strukturert (semistrukturert) observasjon, eks med utgangspunkt i sjekklister
  • Strukturert observasjon, eks beskrevet med manual og som standardiserte tester

Intervju er en samtale mellom en klient og/eller pårørende og ergoterapeuten om bestemte tema eller problemstillinger:

  • Ustrukturert intervju eks uformell samtale
  • Delvis strukturert (semistrukturert) intervju, eks ergoterapeuten strukturerer delvis samtalen med intervjuguide eller sjekkliste
  • Narrativ, eks aktivitetshistorie som kan være mer eller mindre strukturert der en person forteller om sin egen historie relatert til det han/hun har gjort eller gjør i lek, arbeid og omsorgsaktiviteter
  • Strukturert intervju med klart beskrevet (gjerne standardisert) framgangsmåte, eks i en manual. Det kan være ulik grad av åpne eller lukkede svarmuligheter.

Spørreskjema kan være en skriftlig form for intervju, men de fleste spørreskjema innebærer egenrapportering og vurdering. Dette innebærer at den personen som har helsetilstanden selv krysser av på en skala hvordan han eller hun har det/vurderer sin tilstand i forhold til standardiserte spørsmål. Dette er prinsipielt mer reliabelt, fordi den som krysser av har direkte "tilgang" til opplevelsen/erfaringen (Kjeken, Kvien og Dagfinnrud 2007).

Tester omtales her som en spesiell type undersøkelses- og vurderingsredskap som er normbaserte der det foreligger en referansebeskrivelse i forhold til befolkningen eller den aktuelle gruppen (såkalte "normalverdier"). Dessverre brukes testbegrepet i dagligtalen ofte upresist og som generell betegnelse på undersøkelser og vurderinger

 

For å få et helhetlig bilde av personer og deres omgivelser er det ofte nødvendig med en kombinasjon av redskap. Etter som ergoterapeuter spesielt vektlegger personens egne ønsker og opplevelse av meningsfullhet i aktivitet, bør metoder som vektlegger brukerdeltagelse og -perspektiv inngå i vurderingen.

Til toppen

Utfordringer ved bruk av undersøkelses- og vurderingsredskap

Det er viktig at ergoterapeuter bruker vurderingsredskap på en forsvarlig måte. Nedenfor er det listet opp forhold man bør være spesielt oppmerksom på:

Manglende godkjent norsk oversettelse

Mange instrumenter som brukes av ergoterapeuter er utviklet på et annet språk (engelsk) uten en kvalitetssikret norsk oversettelse. Dessverre finnes private eller institusjonelle oversettelser som distribueres fra person til person eller mellom institusjoner. Med stadig flere som tar master- og doktorgrad blir heldigvis flere tester systematisk oversatt til norsk, selv om dette ofte er et møysommelig arbeid. Bruk av tester uten godkjent norsk oversettelse vil ikke regnes som reliabel og valid. Denne oversikten med vurderingsredskap er også ment som en støtte til å utvikle (en utgave av) norske oversettelser.

Uklar opphavsrett og kopiering

Internett gir lettere tilgang på sjekklister og tester som legges ut, ofte ukritisk. Tilgang på vurderingsredskap på nettet kan mangle kilder, opprinnelse og opphavsrett. Diverse skjema kan også være tilgjengelig, men mangle nødvendig manual for fremgangsmåte. Bruk av slikt materiale kan derfor også være både upålitelig og ulovlig (pga. copyright).  

Manglende norsk normering

Dersom tester har godkjent norsk oversettelse betyr ikke det at testen er normert og tilpasset norske forhold og befolkning.  Slike tester kan i enkelte tilfeller brukes som et strukturert intervju/observasjon for å kartlegge utgangspunkt for intervensjon.

Manglende kompetanse i bruk av vurderingsredskapene

Ergoterapeuter bør være seg bevisst nødvendigheten av å følge beskrevne prosedyrer ved ulike metoder og instrumenter. Det bør også være arbeidsgivers og/eller leders ansvar å sørge for tilstrekkelig kursing, opplæring og tilgang på manualer.

Til toppen

Ergoterapeutenes råd ved valg og bruk av redskap

Ergoterapeutene vil presisere det faglige og etiske ansvaret ergoterapeuten har til forsvarlighet (jamfør Helsepersonelloven) i valg, gjennomføring og oppfølging av vurderingsredskap og gir følgende råd:

Les manual grundig

Før en tar i bruk en test, strukturerte intervju eller spørreskjema må manualen for vurderingsredskapet gjennomgås grundig.

Gjør grundige søk om vurderingsredskapet

Ergoterapeutenes oversikt på vurderingsredskap er en starthjelp til videre søk på relevante tester, intervju- eller spørreskjema. I tillegg kreves systematiske kunnskapssøk om redskapets validitet, reliabilitet, responsivitet og relevans for norske forhold. Dette gjøres gjerne elektronisk gjennom ulike forskningsdatabaser.

Sett deg inn i teori om vurderingsmetodikk

Ergoterapeuter bør ha generell kompetanse om bruk av tester. De fleste større lærebøkene har grundige beskrivelser om testing inkludert utforinger i forhold til standardisering, validitet, reliabilitet og responsivitet (se egen litteraturoversikt nederst). Disse begrepene må forstås. Jamfør også Ted Browns (2009) artikkel Imortant Aspects of Occupational Therapy Assessment (nytt vindu; Ergoterapeuten nr. 1, 2009, PDF-format). Det kan også være nyttig å sette seg inn i International Guidelines for Test Use (nytt vindu fra The British Psychological Society, PDF-format). Dette er internasjonale retningslinjer til bruk i psykologisk vurdering, men er også relevante råd for ergoterapeuter i vurdering av aktivitet og deltagelse

Ikke lag private oversettelser

Oversettelse og validering av vurderingsredskap er en meget omfattende og tidkrevende prosess. Oversettelse krever godkjenning av rettighetshaver, og det skal ikke være mer enn en versjon på norsk. Søk samarbeid med andre om du ønsker å jobbe for oversettelser og sett deg inn i kravene for slikt arbeid.

Du skal vite når du skal bruke normerte tester

Du skal vite i hvilke situasjoner eller til hvilke personer det er relevant i bruke tester, og du skal kunne begrunne bruk av tester. Ofte er det helt greit å benytte mer ustrukturerte, delvis strukturerte og ikke-standardiserte vurderingsredskap for å få tilstrekkelig kunnskap om personens aktivitetsfunksjon.

Kvalitetssikring av instrumenter

Et instrument er kvalitetssikret når det er:

  • Oversatt til norsk etter internasjonalt anbefalte prosedyrer (med bl.a. frem og tilbake-oversettelse)
  • Kvalitetsvurdert for ulike aspekter av validitet (innhold), reliabilitet (pålitelighet), responsivitet (fanger opp endringer) og anvendelighet

Generiske instrumenter bør i tillegg være testet for dette i den populasjonen de skal brukes i; At et instrument er kvalitetssikret i forhold til f.eks. bruk med voksne personer med psykiske problemer betyr ikke nødvendigvis at det er valid, reliabelt osv. om det brukes i en gruppe personer med f.eks. revmatisk sykdom - eller i en annen aldersgruppe.  

Still krav om opplæring

Kravet om kunnskapsbasert praksis innen helsesektoren vil trolig også øke behovet for bruk av vurderingsredskap som er kvalitetssikret for norske forhold. Det må derfor stilles krav til kvalitet i valg av formelle redskap; og ergoterapeuter bør derfor stille krav til arbeidsgiver om innkjøp, opplæring og veiledning i bruk av relevante og godkjente tester/vurderingsredskap.

Ikke glem sunn fornuft og eget skjønn  

Samtidig som en kan forvente mer bruk av strukturerte vurderingsredskap må en være klar over at standardiserte tester supplerer, men erstatter ikke klinikerens faglige vurdering og skjønn.

Les mer om undersøkelser og vurderingsredskap (nytt vindu, fulltekst): Kjeken I, Kvien TK, Dagfinnrud H: Funksjonsvurdering og evaluering ved rehabilitering Tidsskrift for den Norske Lægeforening nr. 5 2007.  

Til toppen

Ergoterapeutenes oversikt over vurderingsredskaper

Med utfordringer og råd nevnt innledningsvis gis her en oversikt på aktuelle redskap i forhold til aktivitet og deltagelse og i forhold til omgivelsenes tilrettelegging for aktivitet. Noen av redskapene kartlegger også kroppsfunksjoner (Jamfør ICF). Dette er en hjelp for å begynne søket etter relevante vurderingsredskap. Ergoterapeutene kan ikke gå god for kvalitet på redskapene; det videre kunnskapssøket må som tidligere nevnt den enkelte ergoterapeut selv gjøre.

Denne oversikten er utviklet i samarbeid mellom Ergoterapeutene og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Mange ergoterapeuter har generøst delt sin erfaring og råd i utvikling av sidene Vi takker spesielt dr. Ingvild Kjeken for gode råd. Arbeidet er ledet av Nils Erik Ness.

Til toppen